Bare gir opp

Min sønn som har et flott talent i sykling, har nå bestemt seg for å gi seg.
han har nok fått prestasjons angst. da han faktisk ikke gjorde det så bra på første rittet sitt denne sesongen.
er skuffet over at han gir seg så lett. men samtidig skjønner jeg at han e redd. Alle har så høy forventninger til han. Fana har gitt han stipend, som ung lovende utøver. alle har tro på at han skal bli like god som brødrene til John. og jeg har tro på det men liker ikke presset han settes ovenfor.

Hva skal han nå gjøre? bruke tiden sin på å sitte inne å spille data.

er vi som foreldre strenge når vi nå sier at han må finne seg en sommer jobb? ikke for at han trenger pengen, men fordi han rett og slett må ha noe fornuftig å gjøre. vist ikke blir dagene og netten snudd, og han vil bli sittende og spille.

Bittert er det også at min mann sitter i styre for Fana, han har bunnet seg opp til å ta kasserer jobben og stille på alle Fana sine ritt. blandt annet for å dele ut premier. det er ikke bare en time, menn mangen timers arbeid. noe som går ut over vår fritid. alt var greit når Christopher syklet. da var vi på rittende uansett. men bruke fritiden "vår" til å jobbe for Fana.

sist men ikke minst er det ikke en billig idrett, han har holdt på med. vi har nå sykler for 40000 kr stående, ruller som har høy verdi. sko og klær til trening...... uff hadde hatt mye annet å bruke de pengen på.