søndag 23. september 2012

Noen minner gjør veldig vond

 
Min kjære onkel som var som en bror for med døde for 13 år siden.
av og til opplever jeg de siste dagen hans....  og det gjør vondt langt inne i margen
men av og til kan jeg høre stemmen hans, donald lydene, de frekke komentarene
da kommer smilet frem. 
tenker på sommeren på moster kor han spilte tulling på kaien..... 
sommeren 1981 da sønnen ble født og han spøkte med at alle flagget
fordi han hadde fått en fantastisk sønn! å ikke fordi kongen hadde gebursdag
Eller da han i 1989 nektet meg å ta sin datter med på tur til byen i vognen,
jeg ikke var gammel nok.... Halllllooo eg var 19 år og gravid!!!!
og hadde passet barn fra jeg var liten....
eller da han fikk i 1997 fikk en sønn som hadde et nydelig hår som ikke skulle klippes, fordi han hadde så flotte krøller.
men jeg skulle passe både datteren og sønnen i 1998 da de skulle på tur til danmark.
jeg gav beskjed om at fikk jeg ikke klippe han så kom gutten til å gå med musefletter hele helgen........
jeg fikk klippe han.... ler og ler 
hvem skulle trodd at vi livet til hele familien skulle bli snudd på hode i mnd etter
han fikk kreft.... Helvetes forbannede kreften..... som spiser en opp innenifra uten at vi merker det.....
JEG HATER KREFT
JEG KAN IKKE FORSTÅ FORFOR DET SKAL VÆRE SÅ VANSKELIG Å IKKE FINNE EN KUR!!!!!!
UFFF no kom de vonde minnene frem i dagen........
10 mnd levde han etter familien fikk dødsdommen.
tiden etter har ikke vært lett, jeg snakker kun for meg selv.... å jeg vet at min sorg er en brøkdel av hva sønnene,datteren, konen og stebarna hans og sist men ikke minst hans kjære mamma opplevder det. Men jeg setter ord på mine føleser. Å min hverdag når han gikk bort ble tom, før han gikk bort så var vi egentlig som hund og katt. Men jeg tror det var fordi vi var så lik. fort sint men like fort blid igjen. vi bråket og sa hva vi mente før vi fikk tenkt oss om....... men de mnd han var syk kom vi veldig nærmt hverandre. og jeg savner han veldig veldig mye.
 
 
 

fredag 21. september 2012

For vist morgen dagen aldri kommer
og jeg stille sovner inn
hvilken minner vil du ha igjen
hva husker du meg for
inn i fremtiden
hvilken bilder ville brennes fast
og bli til glede eller til last
hvist livet dømmer meg til strengeste dom
og morgen dagen aldri kom