Behandling tar krefter....
jeg hadde trodd at det skulle snu snart men her sitter jeg
huset er rotet, støvet, skittent.
Jeg stod opp med friskt mot kl.10.00 hengte ut sengetøy på altanen
satte på en vaskemaskin, spiste litt...... å nå sitter jeg her.....

HELT forbanna utslitt

her om dagen vasket jeg dusjen,  utslitt
dagen etter vasket jeg badekaret...... utslitt
så tok jeg disken og do dagen derpå.......

men hallloooo no må jo dusjen vaskes igjen....
skjønner ikke hva som skjer med meg.


orker ikke mer

Må bare si takk for støtte og forståelse.

Desverre vil nok noen som er fordomsfulle og ikke minst mennesker med veldig lav intelligens.. mene at det er feil å fortelle om det.
De som faktisk mener at man ikke bør stå frem med fullt navn...

de som mener det er ille om mine barn, familie og venner får vite om hva jeg lider av...... 

men vet dokker ka d prelle av meg.
For det første kan man ikke skape nok åpenhet rundt psykiske sykdommer som angst, depresjon, spiseforstyrrelser, osv osv uten at noen legger seg selv ut for hogg og står frem med fullt navn. Jeg tar ikke på meg en caps og skjule ansiktet (joda gjør nok det av og til også) men som oftes kjemper jeg med alt jeg har for at mennesker skal skjønne at psykiske sykdom er like vanlig som fysiske, hva er forskjellen på om jeg har knekt en fot og går med krykker, eller om jeg må ta en tabelett eller to. for at jeg skal få en bedre hverdag. Skal jeg skjule det???? slik at andre skal slippe å skjemmes over det. NEI
Jeg e ikke en dårligere mamma pga det jeg lider av.
Jeg er ingen dårligere kone, barnebarn, niese, kusine, venninne eller kollega............ Så koffer skal jeg skjemmes?????

jeg har slitt med psykiske sykdom i noen år, og at det desverre ikke lar seg behandle over natten. Men jeg jobber for å bli bedre 24 timer i døgnet....

så Jeg blir nok bra igjen.

Bare gi meg litt tid......