torsdag 4. juli 2013

skitt

Ekke greit når eg åpner bloggen min å ser kor fortvilet eg kan være.... 30 juni ekke lenge siden en gang......

blir redd når jeg faktisk ser hva jeg tenker når jeg ikke er helt meg selv.....

er faktisk skremmende

veldig  skremmende

nå er tankene der når jeg er meg selv og når jeg ikke er det.....

hva skjer???

søndag 30. juni 2013

en tung dag

Men det er noe som heter at ukrut forgår ikke så lett,g må leve å jeg tror  nok i følg meg og in situasjon  er der svart nye som dra d\slik du blir b\vanskelig for meg i situasjonen at jeg e å være lykkelig, til et troll som må opp igjen først dene hengemuren jeg henger i i dag

jeg har alt som skal til for at jeg skal få det goodt. Jeg vil ha det godt men dessverre kan jeg ikke det klare det helt selv, Jeg trenger HJEP HJLP TIL Å TAKLE VÆRDAGEN DE ONDE OG DE GODE,,,,   SÅ HJELP I NEDD SOM BODY HELP I NEAD SOM BADY TO HELP TO DAY I WANE SLEEP AND NEVER WAKE UP AGEIN

fredag 15. mars 2013

Behandling tar krefter....
jeg hadde trodd at det skulle snu snart men her sitter jeg
huset er rotet, støvet, skittent.
Jeg stod opp med friskt mot kl.10.00 hengte ut sengetøy på altanen
satte på en vaskemaskin, spiste litt...... å nå sitter jeg her.....

HELT forbanna utslitt

her om dagen vasket jeg dusjen,  utslitt
dagen etter vasket jeg badekaret...... utslitt
så tok jeg disken og do dagen derpå.......

men hallloooo no må jo dusjen vaskes igjen....
skjønner ikke hva som skjer med meg.


orker ikke mer
Må bare si takk for støtte og forståelse.
Desverre vil nok noen som er fordomsfulle og ikke minst mennesker med veldig lav intelligens.. mene at det er feil å fortelle om det.
De som faktisk mener at man ikke bør stå frem med fullt navn...
de som mener det er ille om mine barn, familie og venner får vite om hva jeg lider av...... 
men vet dokker ka d prelle av meg.
For det første kan man ikke skape nok åpenhet rundt psykiske sykdommer som angst, depresjon, spiseforstyrrelser, osv osv uten at noen legger seg selv ut for hogg og står frem med fullt navn. Jeg tar ikke på meg en caps og skjule ansiktet (joda gjør nok det av og til også) men som oftes kjemper jeg med alt jeg har for at mennesker skal skjønne at psykiske sykdom er like vanlig som fysiske, hva er forskjellen på om jeg har knekt en fot og går med krykker, eller om jeg må ta en tabelett eller to. for at jeg skal få en bedre hverdag. Skal jeg skjule det???? slik at andre skal slippe å skjemmes over det. NEI
Jeg e ikke en dårligere mamma pga det jeg lider av.
Jeg er ingen dårligere kone, barnebarn, niese, kusine, venninne eller kollega............ Så koffer skal jeg skjemmes?????

jeg har slitt med psykiske sykdom i noen år, og at det desverre ikke lar seg behandle over natten. Men jeg jobber for å bli bedre 24 timer i døgnet....
så Jeg blir nok bra igjen.
Bare gi meg litt tid......

torsdag 10. januar 2013

På en dårlig dag


Hjertet hamrer, fort og tungt.
Det kjennes som det skal sprenges ut av brystet hvert øyeblikk nå.

Jeg vet jo at det ikke skjer, men kanskje det plutselig bare stopper?
Tror kanskje at det kan det.

Det er tungt å puste.

Armer og ben er som lammet, men jeg kan likevel bevege dem.
Kanskje hodet kan sprenges? Jeg kjenner etter.
Kanskje ikke sprenges, men helt uutholdelig press er det likevel.

Tårene presser på. Alt inni meg presser. Adrenalinkick føles som en ert i forskjell.

Klarer ikke tenke klart heller.
Alt er bare kaos.
Full av paranoia, depresjon, angst, alt som kan tenkes på en gang.

Jeg tror ikke jeg holder ut denne gangen.
Det vil jo ikke stoppe.
Ikke en pause engang.
Verden er nok et bedre sted uten meg.

Det er jeg ganske overbevist om.

Det sies at å ta sitt eget liv er en egoistisk handling, men jeg tror at å ikke gjøre det, er langt mer egoistisk.
Alle mine nærmeste må svi på grunn av meg. De kan umulig forstå, og det respekterer jeg,

Tårene triller fortsatt. Jeg ser ikke noe lys i tunnelen. Det er mørkt, helt mørkt.
Jeg sluttet å ha håp, det hjalp.
Jeg sluttet å tro, det hjalp.
Jeg bestemte meg å kun leve for andre, det hjalp.

Helt til det ikke hjalp mer.

Et kaos av følelser. Sorg, uro, frykt, usikkerhet, og alt av følelser som er mulig å føle. Alt på en gang. Kun meg og mitt indre.
Et grenseløst skrekkelig indre.

Stopp verden, jeg vil av.

Jeg får virkelig ikke puste.

Og jeg har ikke mer å si.