søndag 16. oktober 2011

vinteren, våren, sommeren og nå høst snart et nytt år.


Året som har gått har vært et tøft år, noen jeg har brydd meg om har falt bort.
Har faktisk vært i 8 begravelser fra januar til august i år. noen vil nok tenke nå at nja hun har jo et valg kan, det jo ikke være "nær" familie alle 8. Å det er sant det er ikke familie alle.
1 var en nær kolega, en dame som jeg faktisk savner hverdag. en fantastisk dame som jeg kunne ønske var min aller aller nærmeste.
3 stk har vært nærfamilie, den første i januar og de andre har vært av en slik "man er der for å vise at men bryr seg om de som sitter igjen og at man tenker på den som er gått bort.
Noen som jeg faktisk bryr meg om har fått kreft. Å en har faktisk blitt frisk av kreft.
Så jeg syntes året som har gått nå.... har har bydd på mangen vonde utfordringer.
Jeg har vært sykemeldt mer eller mindre helt 100 % i 1 år. Det i seg selv har vært tøft. for m na har dårlig samvittighet når man vet andre må gjøre jobben for deg. at andre faktsik må slite seg ut.
Men det å være så syk at men faktsik ikke har lyst å leve, lyst å stå opp om morningen, lyst å se mine fantastisk flinke og nydelig barne vokse til, det var faktisk ingen ting annet en faktisk å få lov å forlate den verden som var viktig. i januar så laget jeg faktisk i stand et stort selskap som i mitt hode skulle være min avskjed med min nærmeste familie. hvor jeg dagen etter skulle forlate alt og alle sammen. Men jeg hadde en lege en psykolog som faktisk grep tak i meg. noen som så hva som var i ferd med å skje. og da ble det vakt på meg 24/7 i 14 dager. fikk de ikke tak i meg så ville de ringe john, fikk ikke han tak i meg ville de rykke ut med politi, og fra DPS poliklinisk vern
og jeg ville bli meldt savnet, de troppet opp i hjemmet mitt uten at jeg ville det.
Men alternativet mitt var å bli tvangs innlagt. jeg gikk til legen, psykolog 4 ganger i uken. men jeg fikk beholde litt av kontrollen selv.
Jeg er kommet et stykke videre jeg har begynt på jobb igjen.
Men senest for 4 uker siden ville de at jeg skulle legge meg inn selv. eller ta i mot 4 ukers rehbilitering på et senter på østlandet.
Jeg har de fleste av dagene lyst å stå opp.
Jeg har skjønt at mine barn trenger meg i mangen år enda.
Men hva trenger jeg? Hva er viktig for personen Hege
jeg er ikke sikker men ser for meg at
jeg trenger tid,
jeg trenger alene tid (men det vil jeg jo egentlig ikke ha fordi det tør jeg jo ikke)
jeg trenger utfordringer som ikke er overveldene men ting jeg faktisk kan klare.
jeg trenger å trene, jeg trenger å få kroppen i form
da tror jeg, jeg kan klare å å se at det som er viktigs er at jeg er sunn, trent, å har en flott familie som jeg bryr meg om å som faktisk bryr seg om meg. for den personen jeg er ikek for hva jeg kan hjelpe med eller gjøre. MEN KUN FORDI DE ER GLAD I MEG.
SÅ i morgen den 17 oktober 2011 blir min dag i min "nye" verden
jeg skal bli posetiv til meg selv
jeg skal se meg for den flott damen jeg faktisk er, for jeg er faktisk en flott dame, med utstråling og skal ta vare på den kroppen jeg faktisk har fått nå.
jeg skal ivare ta meg selv, begynne å trene, gå turer uansett vær og vind.
jeg skal stå opp i morgen tidlig uansett vær!!!! så skal jeg si at dagen i dag blir en fantastisk dag. å jeg skal se det slik at jeg tror det. jeg skal se på meg selv i speilet å si at jeg liker det jeg ser for jeg ER EN FLOTT DAME.
SÅ i morgen blir en ny dag. en posetiv dag.
Å JEG GLEDER MEG FOR JEG ER FRI....
VIL DU FØLGE MEG PÅ VEIEN??
bli med på turen og se hva jeg gjør og hvordan min dag har vært eller hvordan den blir.
For nå kommer bloggen til å ta en annen form,
ting som jeg tidliger har brukt mye tid på skal jeg hente frem igjen.

Bilde er tatt av en kolega på jobben etter at vi hadde hatt seminar med en fantastisk mann med et fantastisk engasjemang. Han heter Kenneth Bruvik.
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/722657/ så kan du oppleve litt av mannen

1 kommentar:

  1. Du er en FANTASTISK dame.... som vi er mange som er glad i. Jeg kommer til å ta følge på turen din. JIPPI :) :)

    SvarSlett